Luftfartstilsynet

I Norge flyr du fordi du trenger det, ikke for moro skyld. Luftfartsdirektør Lars Kobberstad er opptatt av sikker, samfunnsnyttig og bærekraftig luftfart.
   Norsk luftfart er mer enn du tror. Akkurat nå påvirkes den av situasjonen ute i den store verden.
   – Hovedansvaret til Luftfartstilsynet er å bidra til sikker, samfunnsnyttig og bærekraftig luftfart. Det er ikke tilfeldig at sikkerhet kommer først, for sikker luftfart er pri 1 for alle som jobber i denne bransjen. Samtidig er det noe vi holder på med til daglig, hele tiden, sier Kobberstad.

Krig krymper luftrommet
Uansett hva som skjer i verden, påvirker det luftfarten, også i Norge. Stengt luftrom preger luftfarten i Europa.
   – Etter invasjonen i Ukraina er det europeiske luftrommet 20 prosent mindre, og samtidig er det mye mer militær aktivitet, forklarer Kobberstad. Det påvirker også den norske luftfarten. Luftfartstilsynet skal styre luftrommet i Norge også for militær luftfart i fredstid, og da blir det mye å ta hensyn til når Forsvaret øker aktiviteten.

Totalforsvarsåret
 – 2026 er Totalforsvarsåret. Da handler det også om hvordan sivil luftfart kan bistå Forsvaret når det er behov for det i kriser eller sågar krig, sier han.
   I forlengelsen av det peker han på problemene med GNSS-forstyrrelser, altså forstyrrelser av de satellittbaserte navigasjonssystemene.
   – Når de blir jammet, påvirker det også luftfarten i Norge. Dette har økt og blitt den nye normalen. Dette skal følges opp og koordineres med informasjon, sier Lars Kobberstad.

Billig elfly
Når han snakker om bærekraft, tenker han på tre dimensjoner. Klima og miljø er viktig, men luftfarten skal også være økonomisk og sosialt bærekraftig.
   – Det alle tenker først på med bærekraft, er at det skal være klimavennlig. Det har vi jobbet mye med. Sammen med Avinor satte vi i fjor i gang en internasjonal testarena for null- og lavutslippsluftfart. Vi startet med et prosjekt med et amerikanskprodusert lite, elektrisk fraktfly og et veletablert flyselskap. Foreløpig har de fløyet primært mellom Bergen og Stavanger med et elektrisk, lite fraktfly. Der lærte vi mye om blant annet regelverk og hva vi trenger av infrastruktur på bakken, forteller luftfartsdirektøren.
   Drivstoffet til elflyet kostet en tidel av drivstoffet til et tilsvarende fireseters propellfly. I årene som kommer, skal den internasjonale testarenaen teste ut andre konsepter.

Arbeidsforhold
På den sosiale siden er Luftfartstilsynet arbeidstilsyn for det flygende personellet. 
   – Det har vi hatt større fokus på de siste årene, både når det gjelder utenlandske aktører som flyr i Norge og utenlandske aktører som er leid inn av norske flyselskap. En del av jobben vår er å passe på at de ansatte i disse selskapene har forsvarlige arbeidsvilkår, sier Kobberstad.
   Slike ting som pauserom på bakken og forsvarlig arbeidsdag er ikke bare sosial bærekraft – det er sikkerhet, også. Når det er snakk om økonomisk bærekraft, følger tilsynet opp at flyselskapene driver forsvarlig:
   – Når du har fått lisens til å drive med kommersiell luftfart, er det visse krav til økonomi og drift. Derfor går vi gjennom regnskapene til alle flyselskapene som har norsk lisens, på regelmessig basis, sier han.

Nødvendig å fly
For noen år siden snakket noen om «flyskam».
   – Det opplever jeg at er et ord som har forlatt det norske språket, sier Kobberstad.
   Han opplever at luftfarten er en mye mer essensiell del av infrastrukturen i Norge enn i mange andre europeiske land. Norge har fjell og fjorder. Nord for Bodø er det slutt på jernbanen. Mellom Kirkenes og Vadsø tar det to og en halv time å kjøre, to timer med båt, men ti minutter å fly.
   – Opinionen og politikerne har tatt inn over seg at vi flyr ikke for moro skyld i Norge. Men likevel: Vi må fortsette å jobbe for reduserte utslipp, sier luftfartsdirektør Lars Kobberstad.