Færre uregjerlige passasjerer

De er fulle, bråkete og truer både personalet og andre passasjerer. Men det er blitt færre av de uregjerlige flypassasjerene.

Fly som må lande halvveis på turen på grunn av en full og sjikanerende passasjer. Passasjerer som spytter på eller tar kvelertak på kabinansatte. Passasjerer som prøver å åpne nødutgangen, som slår lens i midtgangen eller som blotter seg for medpassasjerer.

Røyking og krangling
– Det er bare fantasien som setter grenser for hva uregjerlige passasjerer har gjort på fly eller flyplass, sier David Opsahl Moldskred. Han er flyoperativ inspektør i Luftfartstilsynet og har fagansvaret for kabin på flyene. Dermed er det han som prøver å få alle til å samarbeide for å få slutt på bråk, trakassering og farlige hendelser blant passasjerene. Eksempler: 
   – Røyking og det at de ikke følger instrukser – at de går inn i krangling med både passasjerer og besetning. Og seksuell trakassering. Det er et ganske bredt spekter, forteller Moldskred.

Sikkerhet og arbeidsmiljø
Når noen slår seg vrange om bord på et fly, er det en risiko for både sikkerheten og arbeidsmiljøet. Både flyselskapene, bakkeselskapene, flyplassene og politiet prøver å hindre at det skjer.
   – Det gjøres veldig mye godt arbeid. Men dette er jo mye mer komplekst med flere som er involvert. Det er viktig at vi samles og prøver å lære av hverandre, sier Moldskred. Han har sørget for å samle alle slik at de kan snakke sammen, prøve å lære av hverandre og bli enige om hvordan de håndterer bråkmakerne.

Flymodus med resultater
Det har ført til en felles erklæring, og det har også ført til en felles kampanje. «Sett deg selv i flymodus nå». Det er ikke bare telefonen som skal være i riktig modus på flyturen – det bør også passasjeren være. Slagord: «Å fly skal være hyggelig for alle».
   Kampanjen fra 2022 ser ut til å ha gitt resultater. – Det er for tidlig å si om det er kampanjen som har virket. Men flere blir nå stoppet før ombordstigning. Det tyder på bedre samarbeid mellom bakken og flyene, sier David Opsahl Moldskred.

Løses på bakken
Det er fremdeles ting å arbeide med. Men nå kommer det færre meldinger fra flyselskapene og flere fra bakken. Alt som kan løses på bakken, er en fordel: Der er ressursene større og sikkerhetsrisikoen mindre enn på 37.000 fot.
   Viktig er det også å ha samarbeid med myndighetene i andre land. I resten av Europa har mange satt i gang samme typen arbeid som Norge. Den norske kampanjen er brukt både i Sverige og på Island. Det europeiske byrået for flysikkerhet, EASA, bruker også modellen. – Måten vi har gjort dette på, har vært veldig positiv, ifølge Moldskred.

Røyking på do og kabinpersonale som får tøffe tak – det er ikke ukjent.

David Opsahl Moldskred får aktørene til å snakke sammen.

Strengere mot batteripakker

Reglene for å ta med seg nødladere – «powerbanker» – inn på flyet, skjerpes inn, og nå arbeider Luftfartstilsynet for å få flyselskapene til å håndtere problemet likt.

   – Disse litiumbatteriene er en trussel for samfunnet generelt, og det reflekteres også i flybransjen. Nå har det kommet nye begrensninger slik at det maksimalt er lov å ha med to powerbanker i håndbagasjen, og det er ikke tillatt å sende dem som innsjekket bagasje. Her skal vi arbeide med en informasjonskampanje ut mot passasjerene, forteller David Opsahl Moldskred.
    – Vi anbefaler at de ikke brukes om bord på flyet. Risikoen for røykutvikling og brann fra dem er ganske stor, og vi har hatt hendelser i Norge, også, sier han.