Har du et luftfartshinder i hagen?

Registeret kan utgjøre forskjellen på liv og død. Når helikopteret lander, må piloten vite om det er klar bane. Mange vet ikke at de må melde fra om flaggstenger, heisekraner, strømledninger, skitrekk, høye bygninger og andre hindringer for luftfarten.

Fra gatelys til flaggstenger – hvis det er høyt nok, skal det inn i Nasjonalt register over luftfartshindre (NRL). Nå oppfordrer Kartverket og Luftfartstilsynet dem som eier et slikt luftfartshinder, til å si fra.
   – Mange flere hindre enn tidligere skal inn i registeret. Bare fra 1. januar 2025 og frem til i dag har vi gjort 2,3 millioner oppdateringer, forteller assisterende kartverkssjef Knut Karper Bjørgaas.

Mangler to av tre
Kartverket har ansvaret for NRL, mens lovverket ligger hos Luftfartstilsynet. 
   – Vi tror at det kanskje bare er en tredjedel av de hindrene som skal rapporteres inn etter forskriften, som faktisk er inne, sier Bjørgaas.
   Han bruker luftspenn – altså strømledninger – som eksempel.
   – I dag har vi 71.000 kilometer inne. Vi antar at den reelle mengden som skal være i NRL, er 170.000 til 190.000 kilometer, forteller han.
   Bjørgaas ramser opp noen av de tingene som skal inn i registeret:
   – Energisektoren har luftspenn. Statens vegvesen og Nye Veier har master for belysning langs veiene. Telenor og Telia har basestasjoner. Kommunene og fylkeskommunene har veibelysning. Privat sektor har for eksempel kraner. Så er det en del privatpersoner som har så høye flaggstenger at de går innenfor. Det er ganske mange som har data som skal inn i denne basen, understreker han.
   Seksjonsleder Finn Owen Meling i Luftfartstilsynet oppfordrer spesielt kommunene til å være oppmerksomme på at de skal rapportere inn hindre til registeret.
   – Kartverket har god dialog opp mot de større strøm- og teleselskapene, mens jeg forstår at det er en del i kommunene som ikke har fått med seg kravene, sier han.

Liv eller død
I verste fall kan det om et hinder er i NRL eller ikke, bety forskjellen på liv og død:
   – Formålet med basen er at vi skal ha en trygg og sikker luftfart sånn at ikke noen flyr inn i noe de ikke bør fly inn i, sier Bjørgaas.
    I 2014 styrtet et legehelikopter på Sollihøgda. Helikopteret traff en kraftlinje og falt ned fra cirka 25 meters høyde. Piloten og legen døde, mens redningsmannen ble skadet for livet.
   Tre av de fire dødsulykkene som har vært i luftambulansetjenesten i Norge, er kollisjoner med høyspentledninger. Når det er mørkt eller dårlig sikt, flyr helikopterpilotene ofte etter veilys. Da må de fly lavt nok til å se dem, og dermed øker sjansen for at de kolliderer med luftspenn som de ikke kan se.
   Tolv år etter ulykken på Sollihøgda har arbeidet med NRL styrket sikkerheten kraftig.

Lett å rapportere
– Hvis det er en redningsaksjon, henger det ofte sammen med at været ikke er tipp topp. Dermed kan du ikke bruke sikt og se om du kan lande. Du kan måtte gå ned i en skiløype, et sted på fjellet der det er kraftledninger eller i et tettbygd område, sier Knut Karper Bjørgaas.
   – I tillegg har du innflygning til en del flyplasser. I Sogndal, for eksempel, flyr du over luftspenn som går over fjorden. De er merket, men hvis det er tåke, ser du dem ikke, sier han.

DETTE ER LUFTFARTS-HINDRE

Menneskeskapte objekter med en høyde på 15 meter eller mer over terreng eller vann.

• I tettbygde strøm og industri- og næringsområder er grensen 30 meter – men hvis du er i tvil, skal det rapporteres inn om objektet er over 15 meter.

• Signalførende og strømførende luftspenn, uansett høyde.

• Andre luftspenn, uansett høyde, som krysser eller følger offentlig vei nærmere enn 10 meter fra veikanten.

• Taubaner, inkludert skitrekk, skitau, stolheiser, svevebaner, zipliner og løypestrenger.

• Endemaster til disse luftspennene, uansett høyde.