Norge skal lede i romfarten

Norge skal være et foregangsland i romvirksomhet. Hege Aalstad og teamet hennes passer på at det går sikkert for seg.

Jeg ville ikke brukt ordet «romfartskappløp». Her er det et stort marked, sier Aalstad.
   Hun er seksjonssjef for romfart i Luftfartstilsynet. Det betyr at hun er ansvarlig for tilsynet med norsk romfart og norske satellitter. Den nye romloven trer i kraft 1. juli.

Industriell fremtid
Den norske romfarten bidrar til lønnsomme arbeidsplasser over hele landet, og rombedriftene bidrar med løsninger som er til nytte for alt fra værvarsling og miljø til sikkerhet og redningstjeneste, ifølge regjeringen.
   – Norge skal være en foregangsnasjon innen romvirksomhet, sier næringsminister Cecilie Myrseth.
   – Norge skal være best på situasjonsforståelse i Arktis, Andøya skal være et av de mest attraktive stedene i verden for å skyte opp satellitter, og vi skal være i front innen sivilt-militært romsamarbeid, sier hun.
   – En unik del av Norges industrielle fremtid, sier sjefen hennes, Jonas Gahr Støre. 
   – Tyske Isar Aerospace og Andøya Space arbeider for å sikre Europa selvstendig tilgang til verdensrommet. De gjør det fra Andøya – den mest lovende basen for utskytninger i Europa, sier statsministeren.

Europeisk tilgang
Norge har skutt opp raketter fra Andøya siden 1962. Fra i år skytes det også opp større raketter, store nok til å frakte satellitter som skal gå i bane rundt jorden.
   – Dette er et målrettet steg mot å levere selvstendig tilgang til verdensrommet for Europa og allierte land. Europa har umiddelbart behov for tilgang til rommet, sier administrerende direktør og medgründer Daniel Metzler i Isar Aerospace.

Gammel lov erstattet
– Men romloven vi har hatt frem til nå, er verdens nest eldste. Helt tilbake fra 1969, forteller Hege Aalstad.
   Når den nye romloven trer i kraft, er det Luftfartstilsynet som har ansvaret for å følge med på sikkerhet og miljø og om norsk romfart drives sikkert og forsvarlig. Derfor har Luftfartsilsynet etablert et team av inspektører som fører tilsyn med norske romaktører.
   – For folk flest er romfart og oppskytinger spennende. For oss som tilsynsmyndighet betyr det at vi skal begynne å regulere et nytt område som på mange måter ikke har vært regulert tidligere, sier Aalstad.
   – Dagens romlov regulerer bare sikkerhet. Den nye sier at vi også skal vurdere at hensynet til miljø og bærekraft ivaretas, understreker hun.

«Det handler om romaktivitetenes
påvirkning på landjorda.»

Luftfartstilsynet får også ansvaret for å føre tilsyn med norske satellitter – her Kystverkets nye satellitt AISSat-4, som ble skutt opp i vår. Illustrasjon: SFL

Romsøppel
– Det handler om romaktivitetenes påvirkning på landjorda, men også den konsekvensen som romaktivitetene har i verdensrommet. Særlig gjelder det romsøppel. Vi skal unngå å bidra til mer søppel i verdensrommet, sier Aalstad.
   – Norge og andre jobber med å få redusert mengden romsøppel. Vi vil hindre at det ødelegger romfarten som skjer i bane rundt jorden. Det er et viktig signal at den nye romloven inneholder miljøkrav og at det er fokus på ansvarlig avslutning av romaktiviteter slik at det ikke genereres mer romsøppel, understreker hun.

God beliggenhet
Nå skal det skje mye fort i norsk romfart. Men altså ikke som et kappløp mot andre europeiske land.
   – Flere europeiske aktører etablerer seg i Storbritannia, Spania og Portugal. Det er marked for flere. Men norsk romfart er i sterk utvikling med nye selskaper og samarbeid mellom europeiske aktører som kommer til Norge, sier Hege Aalstad.
   – Beliggenheten vår er et stort fortrinn. Aksen Andøya–Narvik–Tromsø–Svalbard ligger svært gunstig til for blant annet satellittkommunikasjon. Dette ønsker mange aktører, også internasjonale, å benytte seg av fremover, ifølge næringsminister Cecilie Myrseth.
   – Vi har rominfrastruktur som ikke bare er viktig for Norge, men for Europa, sier hun.