Testarena for grønnere fly

Grønnere flyturer hjelper mer enn bare klimaet. – For eksempel er elektriske motorer mye stillere, sier Jan Petter Steinland i Luftfartstilsynet. Nå er et testprogram med 126 elektriske flyturer ferdig.

Norge er avhengig av luftfarten på en helt annen måte enn andre europeiske land.
   – Hos oss er luftfarten en del av kollektivtransporten. Vi er et langt land som er tynt befolket. Uten luftfart ville vi redusert muligheten for bosetting over hele landet, sier Jan Petter Steinland.

Grønn luftfart
Lederen for innovasjon og utvikling i Luftfartstilsynet er tydelig på at luftfarten er i omstilling. Utslippene må ned. Men nye løsninger og teknologier gir også andre muligheter.
   I omstillingen til grønnere luftfart er den norske geografien, med tynt befolkede områder og mange små flyplasser, faktisk en fordel.
   – De første elektrifiserte flyene i markedet vil typisk ha 19 eller færre seter. I norsk sammenheng kan de likevel være viktige. Så vil vi gradvis se større fly bli introdusert, slår Steinland fast.
   Samtidig understreker han at bærekraftig flydrivstoff – SAF – til bruk i dagens flyflåter også er helt nødvendig for å redusere utslipp.

Går foran Europa
Luftfartstilsynet og Avinor har bygd opp Internasjonal testarena. Der skal nye løsninger – batterielektriske, hydrogenelektriske og hybride – testes i virkelig drift. Her ligger Norge foran, og resten av Europa er interesserte og vil lære av de norske erfaringene.
   I vinter var den første store testen ferdig. Da hadde Bristow fløyet 126 turer med frakt mellom Bergen og Stavanger med det elektriske ALIA-flyet fra BETA Technologies. 
   – Vi har fått konkret erfaring i hvordan vi skal utvikle lufthavner og ladeinfrastruktur for fremtiden. Læringen vil gi operatører bedre grunnlag for å vurdere om ruter som er basert på nye teknologier, er kommersielt levedyktige, oppsummerer Karianne Helland Strand, som er konserndirektør for bærekraft og infrastruktur i Avinor.

BETA Technologies står bak det elektriske ALIA-flyet som har flydd mellom Bergen og Stavanger.
Foto: Øystein Løwer 

– I luftfarten er all infrastrukturen i hovedsak på plass. Det betyr at vi ikke trenger å bygge nye eller bredere veier eller nye baner, sier Jan Petter Steinland.

Fly mer?
Jan Petter Steinland ser for seg at ny teknologi også kan gjøre at det er miljøriktig å fly mer, ikke mindre:
   – En del av de nye teknologiene kan ha andre egenskaper enn bare grønnere flygninger. Elektriske motorer går for eksempel mye stillere, de lokale utslippene er mindre, og det kan være at nye teknologier også har egenskaper som gjør at flyene kan ta av og lande vertikalt eller på kortere baner, sier han.
   – Med slike løsninger kan vi utvikle luftfartstilbudet i stedet for å være ensidig opptatt av at vi skal fly mindre. Det kan være fornuftig at fly til og med kan erstatte andre transportmidler for lett frakt og spesielle operasjoner, sier han.

Må ikke bygge
– I luftfarten er all infrastrukturen i hovedsak på plass. Det betyr at med fly behøver vi ikke å bygge nye eller bredere veier eller nye baner, ifølge Steinland. – På den måten kan vi bidra til å redusere behovet for naturinngrep og arealbruk for samferdsel.
   Regjeringen har sagt klart fra at den vil legge til rette for teknologi som gir null eller lave utslipp i luftfarten. Samtidig er det dyrt og krevende å utvikle nye teknologier. Det tar lang tid, og sikkerhetskravene er ekstremt høye. Derfor har Nasjonal transportplan prioritert en milliard statlige kroner de neste årene på grønn omstilling for luftfarten.
   – Etter de seks månedene med helelektrisk fly mellom Stavanger og Bergen er ikke poenget så mye å evaluere det bestemte flyet, men å evaluere teknologien. Vi er spesielt opptatt av sikker utprøving og integrering av ny teknologi. Internasjoan testarena er teknologinøytral nå i starten og ønsker å se forskjellige løsningert i luften for å bygge kunnskap, sier Jan Petter Steinland.